Om Venezuelas vei mot stupet under Chávez.

mandag 31. mai 2010

Ødelegger Chávez landet med vilje?

Etter over 750 ekspropiasjoner av produktive gårder og selskaper, forretninger og industrier, faller Venezuelas BNP for fjerde kvartal på rad. Fallet er på 5,8% sammenlignet med samme kvartal for et år siden. Og dette er tall som mange tviler på at ikke er verre, tatt i betraktning strømrasjoneringen siste kvartal. Samtidig er Venezuela, med sine oljeinntekter, eneste landet i Latinamerika med fall i BNP, resten av landene har forlengst tatt seg opp igjen etter finanskrisen.

Prisen for å ødelegge nasjonal industri, med fall i BNP som resultat, er det de fattige som betaler, hvis realinntekt er i fritt fall.

Landet preges sterkt av den fallende interne produksjonen. En utbredt varemangel plager folk til å lete etter prisregulerte basisvarer, folk mister jobbene og alt har blitt mye dyrere uten at lønningene har holdt tritt. I tillegg til den ødeleggende politikken internt, så er det knapphet på valuta, så fallende nasjonal produksjon kan ikke erstattes med import, slik Chávez lappet på den feilslåtte politikken da oljeprisen var høy. Å kjøpe valuta på det frie markedet for å holde produksjonen i gang straffes nå hardt, med 2-6 års fengsel, da det fører til ytterligere inflasjon, og dermed faller produksjonen enda mer, siden produsentene ikke har tilgang til nødvendige råvarer.

Økonomien er preget av så mye reguleringer og makroøkonomiske skjevheter at kollapsen allerede er over landet.

Chávez feirer nærmest dette som kapitalismens fall. Matmangelen skylder han på det private næringslivet som ikke lenger greier produsere like mye og chavistene truer med å ekspropiere Venezuelas variant av NHOs bygninger. Oppskriften på å "ordne opp" er mer av det som har skapt krisen: Ekspropriasjoner og konfiskeringer. Samtidig betyr den naturlige fallende populariteten at nedstenging av radio- og tv-kanaler ikke er nok for å stilne kritikken. Stadig flere opposisjonelle fengsles på ulike oppspunne anklager. Gjerne uten lov og dom i flere år, slik som for eksempel journalisten Leocenis Garcia.

Stadig flere får opp øynene for hvor mislykket den økonomiske politikken er. Fagforeningene i landets største matvareselskap, Polar, som også står under trusler om produksjon, er sterkt i mot å bli ekspropiert, slik Chávez truer med. Polar står for 80% av den nasjonale produksjonen av mat. Titusenvis av arbeidere i Polar er redde for jobbene og lønningene sine, og peker på at _alle_ selskapene Chávez har konfiskert/ekspropriert går med røde tall eller for halv maskin. I mange av disse demonstrerer de ansatte fordi de ikke får utbetalt lønn. Samtidig tjener Polar-arbeiderne 4-5 ganger mer enn minstelønnen som de fleste andre får.

Spørsmålet for Albacoms beundrere av Chávez i sosialistisk og militære-fascistist (som Chávez selv tilhører) leir er: Ødelegger Chávez landets økonomi med vilje for å berede grunnen for å være evig med makten, slik Fidel Castro gjorde det på Cuba? For de som kjenner de økonomiske lovene er det ubegripelig at så mye ødeleggelse er mulig uten at det er gjort med vilje.