Om Venezuelas vei mot stupet under Chávez.

fredag 30. juli 2010

Hvordan kan Chávez støtte til terrorisme stanses?

At Hugo Chávez støtter colombianske FARC-terrorister både ideologisk og materielt er ikke lenger omstridt. Siden 2008 har dokumenter beslaglagt av FARC-lederen Raul Reyes gitt oss omfattende dokumentasjon. I tillegg har Colombia lagt frem bilder, koordinater og videoer for OAS som viser at Chávez lar terroristene operere fritt i Venezuela. Chavez har naturligvis reagert med raseri og brudd på de diplomatiske forbindelsene etter at bevisene ble lagt frem, og nekter enhver å undersøke de oppgitte koordinatene. Ikke vil han tillate en internasjonal kommisjon, ikke engang journalister får adgang, men blir kastet ut av landet etter at de har blitt avhørt av militær etterretning.

Alvaro Uribe har få dager igjen som president i Colombia. Han har gjort det som den viktigste saken under sin regjering å bekjempe de væpnede bandene på høyre- og venstresiden, og skaffe landet større stabilitet og sikkerhet. Han har også til en stor grad lykkes og er derfor svært populær. FARC og ELN kontrollerer ikke lenger store deler av landet. Antallet kidnappinger har blitt dramatisk redusert. Mange ledere av FARC har blitt drept av militæret, andre "menige" har hoppet av og skrevet seg inn i programmet for rehabilitering til vanlige sivile liv. FARC-geriljaen har antakelig bare 8000 medlemmer mot 20.000 for få år siden. Det går knapt en dag uten at terroristene går på store tap. En unik mulighet finnes til å nedkjempe dem militært en gang for alle. 8000 banditter kan selvsagt ikke få holde en befolkning på millioner i frykt.

Men et stort hinder finnes fortsatt: For mens terroristene ikke kan føle seg trygge noen steder i Colombia, så tar de seg over grensen til sine leire i Venezuela, der de samler krefter, planlegger nye terrorhandlinger, som de som skjedde under presidentvalget. Da tok en kontingent seg over grensen, skjøt vilt mot politi, soldater og valglokaler, og rømte tilbake til Venezuela. FARC sikrer seg adgang til våpen og penger direkte til disse leirene, noe som er vanskelig i Colombia når den demokratiske regjeringen kontrollerer så godt som hele landet.

Chávez tilfluktssted for terrorister er et stort hinder for å utrydde en gang for alle disse bandene.

Hva kan nabolandene og det internasjonale samfunnet gjøre for å få slutt på denne støtten som Chávez gir til terrorister som opererer mot en demokratisk regjering i nabolandet? Jeg tenker da selvsagt på hvilket press disse kan legge på Chávez, og vil de gjøre det? Jeg tenker _ikke_ på noen idiotisk invasjon, kupp, drap eller lignende som Chávez fantaserer om hver gang hans oppslutning i Venezuela faller.

tirsdag 15. juni 2010

Globovision under kraftig press igjen


Chávez angriper på ny Globovision gjennom å gå etter eierne. To hovedaksjonærer er nå besluttet pågrepet, Nelson Mezerhane og Guillermo Zuloaga.

Førstnevnte eier også en bank, Banco Federal, som ble "intervenert" i går. Utenfor bankens filial i Sambil, Caracas, sto det i går formiddag 40-50 mennesker i kø som var redde for å miste sparepengene sine. Banken var stengt, kun en vaktmann og en kvinnelig bankansatt var å se gjennom vinduet, og selv om kundene forsøkte å rive og røske i dørene for å åpne, og ropte fortvilt inn, var det selvsagt til ingen nytte. Også minibanken var stengt, strømmen koblet fra. Chávez har bestemt seg for å ta Globovisions eier, Nelson Mezerhane, men det er flere hundre tusen bankkunder som får svi.

Zuloaga, som har den største aksjeposten, er beskyldt for noe så underlig (for oss) som "forbrytelsen" å selge biler "med overpris". Spekulasjon med bilsalg, om du vil, etter at myndighetene fant et titalls biler på en av hans eiendommer. Bilene skulle selges gjennom hans bilforretning. Og selvsagt har Chávez utstedt arrestordre.

Begge eierne er nå ute av landet, de kommer ikke til å overgi seg til en prosess der Chávez kontrollerer bukten og begge endene, altså i dette tilfellet påtalemyndigheten og domstolene. Hvor absurd ting fungerer er denne saken et eksempel på: Chávez annonserte først på TV at han ville ha Zuloaga arrestert, deretter handlet påtalemyndigheten, som formelt er uavhengig, umiddelbart. Til og med fengslingsstedet var bestemt, noe som er i mot prinsippene i loven, der dette skal tas opp i et rettsmøte. Ikke mindre enn La Planta-fengselet skulle Chávez ha Zuloga plassert i, et av landets verste fengsler, der de mest voldelige kriminelle soner under livsfarlige forhold.

Zuloaga garanterte i går for lønnen til de ansatte i Globovision i inntil et år, samt at han ville jobbe for å holde åpen den eneste regimekritiske kanalen som er igjen. Mye tyder likevel på at det godt skal gjøres mot den venezuelanske diktatorens overmakt.

mandag 31. mai 2010

Ødelegger Chávez landet med vilje?

Etter over 750 ekspropiasjoner av produktive gårder og selskaper, forretninger og industrier, faller Venezuelas BNP for fjerde kvartal på rad. Fallet er på 5,8% sammenlignet med samme kvartal for et år siden. Og dette er tall som mange tviler på at ikke er verre, tatt i betraktning strømrasjoneringen siste kvartal. Samtidig er Venezuela, med sine oljeinntekter, eneste landet i Latinamerika med fall i BNP, resten av landene har forlengst tatt seg opp igjen etter finanskrisen.

Prisen for å ødelegge nasjonal industri, med fall i BNP som resultat, er det de fattige som betaler, hvis realinntekt er i fritt fall.

Landet preges sterkt av den fallende interne produksjonen. En utbredt varemangel plager folk til å lete etter prisregulerte basisvarer, folk mister jobbene og alt har blitt mye dyrere uten at lønningene har holdt tritt. I tillegg til den ødeleggende politikken internt, så er det knapphet på valuta, så fallende nasjonal produksjon kan ikke erstattes med import, slik Chávez lappet på den feilslåtte politikken da oljeprisen var høy. Å kjøpe valuta på det frie markedet for å holde produksjonen i gang straffes nå hardt, med 2-6 års fengsel, da det fører til ytterligere inflasjon, og dermed faller produksjonen enda mer, siden produsentene ikke har tilgang til nødvendige råvarer.

Økonomien er preget av så mye reguleringer og makroøkonomiske skjevheter at kollapsen allerede er over landet.

Chávez feirer nærmest dette som kapitalismens fall. Matmangelen skylder han på det private næringslivet som ikke lenger greier produsere like mye og chavistene truer med å ekspropiere Venezuelas variant av NHOs bygninger. Oppskriften på å "ordne opp" er mer av det som har skapt krisen: Ekspropriasjoner og konfiskeringer. Samtidig betyr den naturlige fallende populariteten at nedstenging av radio- og tv-kanaler ikke er nok for å stilne kritikken. Stadig flere opposisjonelle fengsles på ulike oppspunne anklager. Gjerne uten lov og dom i flere år, slik som for eksempel journalisten Leocenis Garcia.

Stadig flere får opp øynene for hvor mislykket den økonomiske politikken er. Fagforeningene i landets største matvareselskap, Polar, som også står under trusler om produksjon, er sterkt i mot å bli ekspropiert, slik Chávez truer med. Polar står for 80% av den nasjonale produksjonen av mat. Titusenvis av arbeidere i Polar er redde for jobbene og lønningene sine, og peker på at _alle_ selskapene Chávez har konfiskert/ekspropriert går med røde tall eller for halv maskin. I mange av disse demonstrerer de ansatte fordi de ikke får utbetalt lønn. Samtidig tjener Polar-arbeiderne 4-5 ganger mer enn minstelønnen som de fleste andre får.

Spørsmålet for Albacoms beundrere av Chávez i sosialistisk og militære-fascistist (som Chávez selv tilhører) leir er: Ødelegger Chávez landets økonomi med vilje for å berede grunnen for å være evig med makten, slik Fidel Castro gjorde det på Cuba? For de som kjenner de økonomiske lovene er det ubegripelig at så mye ødeleggelse er mulig uten at det er gjort med vilje.

lørdag 6. mars 2010

RCTV nektes å sende

Den nasjonale telemyndigheten i Venezuela besluttet i går å nekte RCTV å gjenåpne sine sendinger i Venezuela.

Kanalen, som har 1500 ansatte, mistet i 2007 retten til å sende på bakkenettet. I januar 2010 bestemte Conatel at de heller ikke fikk sende på private kabelnett i Venezuela og beordret kabelselskapene å ta kanalen av luften.

RCTV Internacional besluttet så å dele sitt programtilbud i to: RCTV Internacional, som skulle være en nasjonal kanal etter de nye reglene, og RCTV Mundo som skulle være internasjonal.

Telemyndigheten godtok ikke dette. De hevder at RCTVI brukte 20 dager, det vil si fem dager for mye, på å overlevere dokumentasjon på at de er en nasjonal kanal. Når det gjelder RCTV Mundo så sier telemyndigheten at søknaden er ufullstendig.

RCTVs økonomiske situasjon er i ferd med å bli katastrofal. Chávez-regjeringen setter med beslutningen ikke bare kanalens ansatte i fare for å miste jobben, men synes også å ha bestemt seg for at RCTVs kritiske røst ikke tillates å komme tilbake, ikke engang på kabelnettet.

Globovision er p.t. den eneste kanalen i landet som tillater opposisjonen å fremme sitt syn. Kanalen har begrenset utbredning. I store deler av Venezuela er det derfor bare mulig å se enten på de statlige kanalene, som sender propaganda for Chávez store deler av døgnet, eller en av de private kanalene som har blitt skremt/presset/tvunget til å kutte ut all politikk.